Får verger betalt?

Ja, de fleste verger kan søke godtgjøring

Vergemålsloven § 30 slår fast at verger som hovedregel har rett til godtgjøring. Du søker til statsforvalteren, som vurderer søknaden og fastsetter beløpet.

Fra 1. januar 2025 gjelder en helt ny godtgjøringsmodell. Den gamle modellen, som hadde vært uendret siden 2013, skilte mellom økonomisk, personlig og kombinert mandat. Den nye modellen er enklere: den skiller i stedet mellom ordinært og forhøyet nivå, basert på om oppdraget er særlig krevende.

I tillegg til selve godtgjøringen har alle verger — også nærstående — rett til en fast utgiftsdekning på 1 000 kr per oppdrag per år. Denne trenger du ikke dokumentere utover å søke om den.

Hva er satsene?

Her er satsene som gjelder fra 1. januar 2025:

Fast verge (profesjonell)

Alminnelig verge

Forhøyet sats innvilges av statsforvalteren når oppdraget vurderes som særlig krevende. Det kan for eksempel handle om mange kontaktpunkter med hjelpeapparatet, en komplisert økonomisk situasjon, krevende gjeldshåndtering, eller at vergehaveren har store udekkede tjenestebehov.

Forskjell på faste og alminnelige verger

Forskjellen i godtgjøring gjenspeiler at faste og alminnelige verger har ulike roller. En fast verge har som regel flere oppdrag og et mer profesjonelt forhold til arbeidet. De har høyere satser — 10 000 eller 15 000 kr per år, og inntil 400 kr per time.

En alminnelig verge har normalt ett oppdrag. Satsene er lavere — 5 000 eller 7 500 kr per år, og inntil 200 kr per time — men oppdraget er også vanligvis mindre tidkrevende.

Begge typer må søke aktivt om godtgjøring. Det utbetales ikke automatisk. Les mer om de to rollene i Hva er en alminnelig verge? og Hva er en fast verge?

Hva med nærstående verger?

Nærstående verger — det vil si forelder, barn, ektefelle eller samboer — har som hovedregel ikke rett på godtgjøring. Tanken er at omsorg for nære familiemedlemmer normalt ikke godtgjøres.

Men det finnes et viktig unntak: dersom oppdraget er spesielt krevende, kan statsforvalteren innvilge godtgjøring ved «særlige grunner». De ser da på oppdragets omfang, varighet og belastning. I praksis betyr det at hvis du som forelder bruker mange timer i måneden på å koordinere hjelpeapparat, håndtere økonomi og følge opp søknader for et voksent barn med sammensatte behov, kan du ha grunnlag for å søke.

Dersom det innvilges, godtgjøres nærstående med alminnelig verge-satser (5 000/7 500 kr per år). Og uansett om du får godtgjøring eller ikke: alle verger, også nærstående, har rett til den faste utgiftsdekningen på 1 000 kr per år.

Kan man søke timebetaling?

Ja, men timegodtgjøring er unntaket, ikke regelen. Den brukes når oppdraget er så omfattende at den faste årlige satsen ikke gir rimelig dekning.

I praksis betyr det at du må dokumentere tidsbruken med detaljerte timelister og vise at oppdraget krever vesentlig mer enn det den faste satsen er ment å dekke. Samleposter som «diverse vergearbeid, 4 timer» aksepteres normalt ikke — statsforvalteren forventer at du beskriver hva du faktisk har gjort.

Typiske situasjoner der timegodtgjøring kan være aktuelt er i oppstartsfasen av et nytt oppdrag, ved kortvarige oppdrag som krever mye på kort tid, eller der vergehaveren har spesielt omfattende bistandsbehov. Praksis varierer noe mellom statsforvalterembetene.

Hvem dekker kostnadene?

Som hovedregel dekker vergehaveren selv godtgjøringen. Beløpet trekkes fra vergehaverens midler.

Men dersom vergehaveren har lav inntekt og begrenset formue, dekker statsforvalteren kostnadene i stedet. Vergehaverens bolig holdes normalt utenfor formuesvurderingen.

Hvem som dekker har ingen betydning for din rett til å søke. Du sender uansett søknaden til statsforvalteren, og de tar seg av resten.

Er godtgjøringen skattepliktig?

Det avhenger av hvem du er og hvor mye du mottar.

For alminnelige verger er godtgjøring inntil 6 000 kr per år skattefritt. Overstiger godtgjøringen denne grensen, blir hele beløpet skattepliktig som lønn — ikke bare det som er over 6 000 kr. I praksis betyr det at en alminnelig verge med ordinær sats (5 000 kr) ikke betaler skatt, mens en med forhøyet sats (7 500 kr) betaler skatt av hele beløpet.

For faste verger med flere oppdrag er all godtgjøring næringsinntekt. De fleste faste verger har enkeltpersonforetak og fører godtgjøringen i næringsoppgaven. Fordelen er at du da kan trekke fra relevante utgifter.

Utgiftsdekningen på 1 000 kr er som hovedregel ikke skattepliktig for alminnelige verger.

Vanlige spørsmål

Når søker man om godtgjøring?

De fleste søker én gang per år via Altinn. Statsforvalteren anbefaler at du sender søknaden etter at arbeidsperioden er avsluttet — typisk etter ett år fra oppnevningen.

Kan man søke om godtgjøring for tidligere perioder?

Ja, du kan som hovedregel søke for perioder bakover. Men forhøyet sats kan normalt ikke innvilges med tilbakevirkende kraft — den gjelder fra tidspunktet statsforvalteren fatter vedtaket.

Hvor lang tid tar det å få svar?

Det varierer. Noen statsforvalterembeter behandler søknader innen noen uker, mens andre bruker flere måneder. I travle perioder kan det ta lengre tid.

Kan man miste godtgjøringen?

Ja, men det er sjeldent. Dersom vergen ikke utfører oppdraget tilfredsstillende, kan statsforvalteren redusere eller holde tilbake godtgjøring. I praksis løses de fleste problemer gjennom dialog lenge før det kommer så langt.