Får verger betalt?

Ja, de fleste verger kan søke godtgjøring

Vergemålsloven § 30 slår fast at verger som hovedregel har rett til godtgjøring. Du søker til statsforvalteren, som vurderer søknaden og fastsetter beløpet.

Fra 1. januar 2025 gjelder en ny godtgjøringsmodell. Den gamle hadde stått stille siden 2013 og delte oppdragene i tre etter mandatet: bare personlige forhold, bare økonomiske forhold, eller begge deler. Det skillet falt bort. Nå er det én ordinær fast sats, og én forhøyet sats når statsforvalteren vurderer oppdraget som særskilt krevende. Hvor mye omleggingen betydde i kroner avhenger av hvilket mandat du hadde fra før. Det står under satstabellene nedenfor.

I tillegg til selve godtgjøringen har alle verger — også nærstående — rett til en fast utgiftsdekning på 1 000 kr per oppdrag per år. Denne trenger du ikke dokumentere utover å søke om den.

Hva er satsene?

Her er satsene som gjelder fra 1. januar 2025:

Fast verge (profesjonell)

Alminnelig verge

Forhøyet sats innvilges av statsforvalteren når oppdraget vurderes som særlig krevende. Det kan for eksempel handle om mange kontaktpunkter med hjelpeapparatet, en komplisert økonomisk situasjon, krevende gjeldshåndtering, eller at vergehaveren har store udekkede tjenestebehov.

Hva endret seg fra den gamle modellen?

De tre gamle satsene ble slått sammen til én. For faste verger så omleggingen slik ut:

Personlige mandater gikk altså mest opp. Men har du hatt et kombinert mandat, som er det vanligste blant faste verger, står den ordinære satsen stille på 10 000 kr. Retningslinjene sier det uttrykkelig: oppdrag som frem til 1. januar 2025 ble godtgjort med fast sats på 10 000 kr per år, «vil fortsatt godtgjøres med fast sats på kr 10 000 per år etter det nye regelverket». Det som er nytt for denne gruppen, er at oppdraget kan vurderes for forhøyet sats.

For alminnelige verger gikk alle tre mandattypene opp: fra 2 000, 3 500 eller 4 000 kr til 5 000 kr i ordinær sats.

Timesatsene på inntil 200 og 400 kr og utgiftsdekningen på 1 000 kr er uendret siden 2013.

Forskjell på faste og alminnelige verger

Forskjellen i godtgjøring gjenspeiler at faste og alminnelige verger har ulike roller. En fast verge har som regel flere oppdrag og et mer profesjonelt forhold til arbeidet. De har høyere satser — 10 000 eller 15 000 kr per år, og inntil 400 kr per time.

En alminnelig verge har normalt ett oppdrag. Satsene er lavere — 5 000 eller 7 500 kr per år, og inntil 200 kr per time — men oppdraget er også vanligvis mindre tidkrevende.

Begge typer må søke aktivt om godtgjøring. Det utbetales ikke automatisk. Les mer om de to rollene i Hva er en alminnelig verge? og Hva er en fast verge?

Hva med nærstående verger?

Nærstående verger — det vil si forelder, barn, ektefelle eller samboer — har som hovedregel ikke rett på godtgjøring. Tanken er at omsorg for nære familiemedlemmer normalt ikke godtgjøres.

Men det finnes et viktig unntak: dersom oppdraget er spesielt krevende, kan statsforvalteren innvilge godtgjøring ved «særlige grunner». De ser da på oppdragets omfang, varighet og belastning. I praksis betyr det at hvis du som forelder bruker mange timer i måneden på å koordinere hjelpeapparat, håndtere økonomi og følge opp søknader for et voksent barn med sammensatte behov, kan du ha grunnlag for å søke.

Dersom det innvilges, godtgjøres nærstående med alminnelig verge-satser (5 000/7 500 kr per år). Og uansett om du får godtgjøring eller ikke: alle verger, også nærstående, har rett til den faste utgiftsdekningen på 1 000 kr per år.

Kan man søke timebetaling?

Ja, men timegodtgjøring er unntaket, ikke regelen. Den brukes når oppdraget er så omfattende at den faste årlige satsen ikke gir rimelig dekning.

I praksis betyr det at du må dokumentere tidsbruken med detaljerte timelister og vise at oppdraget krever vesentlig mer enn det den faste satsen er ment å dekke. Samleposter som «diverse vergearbeid, 4 timer» aksepteres normalt ikke — statsforvalteren forventer at du beskriver hva du faktisk har gjort.

Typiske situasjoner der timegodtgjøring kan være aktuelt er i oppstartsfasen av et nytt oppdrag, ved kortvarige oppdrag som krever mye på kort tid, eller der vergehaveren har spesielt omfattende bistandsbehov. Praksis varierer noe mellom statsforvalterembetene.

Hvem dekker kostnadene?

Som hovedregel dekker vergehaveren selv godtgjøringen. Beløpet trekkes fra vergehaverens midler.

Men dersom vergehaveren har lav inntekt og begrenset formue, dekker statsforvalteren kostnadene i stedet. Vergehaverens bolig holdes normalt utenfor formuesvurderingen.

Ligger vergehaveren over grensene, er saken ikke nødvendigvis avgjort. Statsforvalteren kan likevel bestemme at hele eller deler av godtgjøringen skal dekkes eller forskutteres, når hensynet til vergehaverens betalingsevne tilsier det. Forskuttering er aktuelt for eksempel når vergehaveren har midlertidig lav likviditet, eller når vergehaveren har falt fra og det ville tatt urimelig lang tid å få godtgjøringen fra dødsboet. Statsforvalteren skriver da inn i vedtaket at beløpet er forskuttert, og kan fremme kravet på et senere tidspunkt. Dette er en vurdering statsforvalteren gjør konkret i den enkelte saken, ikke noe som følger automatisk av å ha dårlig råd.

Hvem som dekker har ingen betydning for din rett til å søke. Du sender uansett søknaden til statsforvalteren, og de tar seg av resten.

Er godtgjøringen skattepliktig?

Det avhenger av hvem du er og hvor mye du mottar.

For alminnelige verger er godtgjøring inntil 6 000 kr per år skattefritt. Overstiger godtgjøringen denne grensen, blir hele beløpet skattepliktig som lønn — ikke bare det som er over 6 000 kr. I praksis betyr det at en alminnelig verge med ordinær sats (5 000 kr) ikke betaler skatt, mens en med forhøyet sats (7 500 kr) betaler skatt av hele beløpet.

For faste verger med flere oppdrag er all godtgjøring næringsinntekt. De fleste faste verger har enkeltpersonforetak og fører godtgjøringen i næringsoppgaven. Fordelen er at du da kan trekke fra relevante utgifter.

Utgiftsdekningen på 1 000 kr er som hovedregel ikke skattepliktig for alminnelige verger.

Vanlige spørsmål

Når søker man om godtgjøring?

De fleste søker én gang per år via Altinn. Statsforvalteren anbefaler at du sender søknaden etter at arbeidsperioden er avsluttet — typisk etter ett år fra oppnevningen.

Kan man søke om godtgjøring for tidligere perioder?

Ja, du kan som hovedregel søke for perioder bakover. Men forhøyet sats kan normalt ikke innvilges med tilbakevirkende kraft — den gjelder fra tidspunktet statsforvalteren fatter vedtaket.

Hvor lang tid tar det å få svar?

Det varierer. Noen statsforvalterembeter behandler søknader innen noen uker, mens andre bruker flere måneder. I travle perioder kan det ta lengre tid.

Kan man miste godtgjøringen?

Ja, men det er sjeldent. Dersom vergen ikke utfører oppdraget tilfredsstillende, kan statsforvalteren redusere eller holde tilbake godtgjøring. I praksis løses de fleste problemer gjennom dialog lenge før det kommer så langt.