Hvordan bli verge?

Hva er en verge?

En verge er en person som hjelper noen som ikke klarer å ivareta sine egne interesser fullt ut. Det kan handle om økonomi — som å betale regninger og holde orden på bankkontoer — eller om personlige ting, som å sørge for at personen får tjenestene vedkommende har krav på fra kommunen eller NAV.

Vergemål er regulert i vergemålsloven fra 2010, og det er statsforvalteren som oppnevner verger og fører tilsyn. Når du blir oppnevnt, får du et mandat — et dokument som beskriver nøyaktig hva du har lov til å gjøre. Du kan ikke gå utover mandatet, og du trenger heller ikke gjøre mer enn det som står der.

Det er viktig å forstå at det å være verge ikke betyr å overta livet til noen. Tvert imot: du skal respektere vergehaverens egne ønsker så langt det er mulig, og hjelpe med det som trengs — verken mer eller mindre.

Hvem kan bli verge?

De fleste voksne kan bli verge. Du trenger ikke juridisk bakgrunn, og det er ingen krav om bestemt utdanning. Mange verger er helt vanlige folk — pensjonister, lærere, håndverkere, sykepleiere — som ønsker å gjøre en forskjell for noen som trenger hjelp.

Statsforvalteren gjør en konkret vurdering av om du passer for det aktuelle oppdraget. I praksis ser de etter om du er over 18 år, har en ryddig privatøkonomi, ikke har interessekonflikter med vergehaveren, og kan legge frem politiattest.

Det finnes også verger som tar dette mer organisert, med flere oppdrag samtidig. De kalles faste verger og har et mer profesjonelt forhold til rollen. Les mer i Hva er en fast verge?

Hvordan blir man oppnevnt?

Prosessen starter vanligvis med at noen sender en begjæring til statsforvalteren om at en person trenger verge. Det kan være pårørende, helsepersonell, kommunen — eller personen selv.

Statsforvalteren vurderer deretter behovet. De innhenter legeerklæring og annen dokumentasjon, og bestemmer om vergemål skal opprettes. Hvis du ønsker å bli verge for noen i familien, kan du gi beskjed om dette. Statsforvalteren tar hensyn til det, men gjør alltid sin egen vurdering av hvem som er best egnet.

I praksis tar prosessen fra noen uker til et par måneder. Mye avhenger av hvor raskt dokumentasjonen kommer på plass, og hvor travel statsforvalteren er akkurat da.

Hva vurderer statsforvalteren?

Statsforvalteren gjør en helhetsvurdering når de velger verge. De er ikke ute etter den perfekte kandidaten — de leter etter noen som er egnet for akkurat dette oppdraget.

Det de typisk ser på er om du har tid og kapasitet, om du forstår hva rollen innebærer, og om det finnes interessekonflikter. Kjenner du personen fra før kan det være en fordel, men det kan også skape utfordringer — for eksempel hvis du er arving. En ren politiattest er normalt et krav, og dersom vergehaveren har samtykkekompetanse, tillegges vedkommendes eget ønske vekt.

Praksis varierer noe mellom statsforvalterembetene. Noen steder er prosessen rask og uformell, andre steder mer grundig. Det er helt i orden å ringe statsforvalteren og spørre hva de forventer i akkurat din situasjon.

Hva er forskjellen på fast og alminnelig verge?

En alminnelig verge har som regel ett oppdrag. Det er ofte noen som kjenner vergehaveren — en nabo, venn eller bekjent — og som har sagt ja til å hjelpe.

En fast verge har flere oppdrag og et mer profesjonelt forhold til rollen. Statsforvalteren bruker faste verger regelmessig, og de har høyere godtgjøringssatser.

Begge typer har det samme grunnleggende ansvaret og de samme pliktene, men omfanget er naturlig nok forskjellig. Lurer du på hvilken type som passer deg, kan du lese mer i Hva er en alminnelig verge? og Hva er en fast verge?

Får man godtgjøring?

Ja. De fleste verger kan søke om godtgjøring for arbeidet. Hvor mye du kan få avhenger av hvilken type verge du er, og om oppdraget er særlig krevende.

Nærstående verger — foreldre, barn, ektefeller — har som hovedregel ikke rett på godtgjøring, men kan søke dersom det foreligger særlige grunner. Uansett type har alle verger rett på en utgiftsdekning på 1 000 kr per år.

Du finner en fullstendig oversikt over satser og regler i Får verger betalt?

Hva bør du tenke gjennom før du sier ja?

Det er lurt å bruke litt tid på å tenke deg om. Å si ja til et vergeoppdrag er et reelt ansvar, og det er bedre å vite hva du går til enn å bli overrasket etterpå.

Spør deg selv: Har du tid? Noen oppdrag krever bare noen timer i måneden, mens andre krever mer — særlig i starten. Forstår du hva det innebærer? Å lese en guide som denne er en god start. Er du komfortabel med ansvaret, også det juridiske? Og finnes det noen interessekonflikter — for eksempel hvis du har økonomiske interesser som kan kollidere med vergehaverens?

Det er helt greit å si nei. Statsforvalteren finner da en annen egnet person. Det viktigste er at den som trenger hjelp, får en verge som har kapasitet og motivasjon til å gjøre en god jobb.

Vanlige spørsmål

Kan man bli verge for noen i familien?

Ja, det er faktisk veldig vanlig. Mange verger er familiemedlemmer — en sønn som er verge for sin demente far, eller en søster som hjelper en bror. Statsforvalteren vurderer egnetheten uansett, men de ser ofte positivt på at noen som kjenner personen godt ønsker å stille opp.

Tar det lang tid å bli oppnevnt?

Det varierer. I mange tilfeller tar det fra noen uker til et par måneder. Det avhenger av hvor raskt legeerklæring og annen dokumentasjon er på plass, og av arbeidsmengden hos statsforvalteren.

Kan man si nei etter at man har blitt oppnevnt?

Ja. Hvis du opplever at du ikke klarer oppdraget, eller at livssituasjonen din har endret seg, kan du be om å bli fritatt. Statsforvalteren finner da en ny verge.

Trenger man juridisk utdanning?

Nei. De fleste verger har ingen juridisk bakgrunn. Les mer i Må man være jurist for å bli verge?